‍

I dag er det ikke lov å dele strøm på tvers av mindre enheter uten konsesjon, dersom anlegget produserer mer enn 100 kW inn i nettet. Når EUs taksonomi nå rykker stadig nærmere, er det nødvendig med endring av dette regelverket – skal eiendomsaktører ha sjanse til å innfri energikravene og dermed klimamålene.

Hindrer grønne løsninger

Om lag 50 prosent av direkte og indirekte utslipp fra eiendom kommer fra energi, noe som tilsvarer alt utslipp fra personbiltrafikken. Med energikravene som kommer fra EU er det særlig solceller som pekes på som en viktig løsning, både for nye og eksisterende bygg.

Optimal uttelling av energieffektiviseringen er allikevel ikke mulig å få til med dagens regelverk, som oppfattes i eiendomsbransjen å være til hinder for gode, grønne løsninger.

– Når eiendomsbransjen har et mål om å kutte 50 prosent av sine totale utslipp, vil energieffektivisering være en avgjørende del av dette. Deling innad i bygg som Powerhouse kan bidra enormt, men er enn så lenge ikke tillatt. Dagens norske regler er helt klart i utakt med EUs nye rammebetingelser og FNs klimamål, sier Tellevik Dahl.

Ikke økonomisk bærekraftig

Eiendomsaktører i hele landet er godt i gang med å rigge seg for et mer bærekraftig energiforbruk, men investeringene er foreløpig ikke økonomisk lønnsomme.

– Flere bygg produserer i dag mer strøm enn de bruker. Tiden er derfor overmoden for at eiendomsaktører skal få mulighet til å dele strøm i eget bygg og mindre lokale nettverk. Det må bli langt mer lønnsomt å investere i energieffektivisering, sier Tone Tellevik Dahl, direktør i Norsk Eiendom.

For regjeringen er det særlig tre punkter som bør vippe vektskålen, når de vurderer problemstillingen framover.

Regelendring vil gi lavere utbyggingskostnader av eksisterende strømnett. Endringene gir gjør ikke byggene til konkurrenter til nettselskapene, og Norge kan nå sine klimamål innen 2030.

– For våre medlemmer blir det hyggeligere å sette opp et budsjett, siden det gis gunstigere finansbetingelser ved å innfri taksonomien. Det igjen vil gi økonomiske fordeler i form av lavere kostnader for kjøper eller leietaker av bolig eller næringseiendom, mener Tellevik Dahl.

Møtte lydhør statssekretær

I februar møtte Norsk Eiendom statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet (OED) for å diskutere utfordringen. Vik var både lydhør og interessert, men ga ingen tydelige signaler på hva regjeringen vil ende opp med å foreslå i sin varslede tilleggsmelding til den forrige regjeringens stortingsmelding «Energi til arbeid om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser», fra 2021.

– Vi forklarte at løsningen ligger i å tillate salg og deling av elektrisk kraft til en nabo eller annen aktør med et annet organisasjonsnummer i samme bygg. Samt at grensen for hva som utløser konsesjonsplikten for kraftproduksjon og salg må oppheves eller økes kraftig, sier Tellevik Dahl.

Effektfull energieffektivisering

Velger OED å endre konsesjonsregelverket, vil alle parter komme godt ut. Staten trenger ikke utvide kapasiteten like mye som det pr i dag er vurdert behov for. Nettselskapene får økt kapasitet til å levere strøm til energikrevende aktører. Utbyggerne kan lettere innfri taksonomien og få lavere finanskostnader på byggeprosjektet, og lavere driftskostnader i bruksfasen. Leietakere og boligkjøpere får lavere energikostnader.

Bransjen er godt i gang med det grønne skiftet. På tide at regelverket også oppdateres fra 1970-standard til 2030.

Powerhouse Brattørkaia. Foto Entra ASA / Interiørfoto AS.

Lenker

• EUs offisielle side om taksonomi: EU taxonomy for sustainable activities
• Bli kjent med Powerhouse Brattørkaia
• Ofte stilte spørsmål

‍