Dagens situasjon med utbyggingsavtaleforhandlinger har ofte ført til at utbygger får en stor ekstrakostnad presentert sent i prosjektet, og gjerne så sent at man ikke har mulighet til å finne bedre løsninger for prosjektet som helhet. Dette går også utover boligkjøperen.

Områdemodell innebærer at man allerede i kommuneplan kan identifisere større utbyggingsområder og forutse framtidig utbyggingspotensiale og infrastrukturbehov, og dermed antyde nivå på utbyggernes infrastrukturbidrag i prosjektene.

– Dette gir en langt større forutsigbarhet i plan- og utbyggingsprosesser, samtidig som man unngår problematikk med “gratispassasjerer”, sett opp mot dagens regime, hvor infrastrukturkostnadene til det enkelte prosjekt først blir avklart mot slutten av planprosessen, påpeker Tellevik Dahl.

Slik kan en med større sikkerhet og mindre risiko se at et prosjekt er økonomisk gjennomførbart eller ikke, eller kunne se hva som skal til for at prosjektet kan bli økonomisk gjennomførbart.

Store fordeler for kommunene

– Med sin bakgrunn fra KS er det en styrke at Bjørn Arild Gram kjenner kommune-Norge. Vi håper han da lytter til kommunene som har oppdaget fordelene med områdemodellen, sier Norsk Eiendom-sjefen.

Hun peker på flere fordeler for kommunene.

– Forslaget handler ikke bare om bransjens behov. Kommunene selv vil kunne få økt forutsigbarhet og bedre mulighet for effektive planprosesser med forslaget. Et enklere regelverk og kjente satser for utbyggingsbidrag vil øke effektiviteten i kommunenes plansaksbehandling og dermed få frem flere reguleringsplaner til vedtak, sier Tellevik Dahl.

Bruk av områdemodell vil kunne gi kommunene større kapasitet til å jobbe med kvaliteten i prosjektene, og samtidig være mindre arbeidskrevende. Kompetansen knyttet til prosjektøkonomi kan bli bedre, og økt likebehandling på tvers av kommunene.

Hun viser videre til at: – Kommunene får økt forutsigbarhet for deres planer for offentlig infrastruktur. Vedtatte planer vil i større grad være realiserbare innen rimelig tid, og en ny modell vil kunne bidra til økt attraktivitet i områder som i dag ikke bygges ut pga. tomtepriser og uforutsigbare planprosesser.

Skeptisk til innbetalingstidspunkt

Norsk Eiendom er derimot sterkt kritisk til departementets forslag om at infrastrukturbidrag skal innbetales ved rammetillatelse.

– Dette er et tidspunkt i utbyggingsprosessen en ennå ikke vet om prosjektet er økonomisk levedyktig. Det er gjerne slik at boligutbygging igangsettes etter 60 prosent salg. Oppnås ikke 60 prosent salg, er prosjektet å se på som svært risikabelt, påpeker Norsk Eiendom-sjefen.

Hun viser til at en risikerer å bygge noe som boligmarkedet ikke vil ha. Derfor vil man heller ikke kunne få byggelån fra banken.

– En løsning vil være å kreve 60 prosent salgsgrad før rammesøknad, noe som kan innebære flere års ventetid på ferdig bolig for de tidligste boligkjøperne – og nok et argument mot å kjøpe ny bolig. Vi foreslår derfor heller at innbetaling av infrastrukturbidrag tidligst skjer ved igangsettingstillatelse, da denne gis først etter at man har solgt nok boliger, sier Tellevik Dahl.

"Høring av forslag til endringer i plan- og bygningsloven (fortetting, transformasjon, utbyggingsavtaler mv)"
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår endringer i plan- og bygningsloven som bl.a. gjelder mer effektive virkemidler for planlegging og gjennomføring ved fortetting og transformasjon i byer og tettsteder, samt finansiering av infrastruktur (utbyggingsavtaler mv.) Det foreslås også endring i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Høringsfristen var 01.11.2021.

‍

• Les Norsk Eiendoms høringssvar