Norsk Eiendom inviterte nylig sin søsterorganisasjon i Finland, Rakli, for å studere den norske planmodellen. De hadde med seg et knippe utvalgsmedlemmer som har fått i oppdrag å foreslå en oppdatering av det finske planlovverket, noe som bl.a. innebærer å åpne opp for at både private og offentlige aktører kan delta i planleggingsprosessen.  

– Vi er beæret over at Finland henvender seg til oss og vil lære av våre erfaringer, sa Vidar Fiskum, fagsjef i Norsk Eiendom og ansvarlig for seminaret, som samlet representanter fra det offentlige og privat sektor. Hovedoppgaven for den finske delegasjonen var å få belyst hvordan planprosessene i Norge fungerer i praksis.

Spørsmålet er: hva fungerer best?

– Den norske modellen, der private aktører ble gitt adgang til å fremme egne planforslag, ble lovfestet allerede i 1965, men muligens praktisert mye tidligere, fortalte Magnar Danielsen fra Kommunal- og distrikts departementet. Spørsmålet er imidlertid hva som fungerer best, til hvilken tid og omstendighet? Er det private planforslag eller et totalt offentlig planmonopol, som man har i Finland?  

De norske private aktørene var bekymret for at planprosessene i storbyene tar for lang tid og etterlyste mer strukturerte faste og effektive prosesser for å unngå økte kostnader. I  distriktsnorge opplever man imidlertid langt raskere planprosesser og bedre samarbeid mellom utbygger og kommune. I Finland oppleves utfordringen motsatt. I storbyene har de store fagmiljøer og planarbeidet i byene går raskt, mens de i distriktene sliter med mangel på både ressurser og kompetanse.

Involvering kan bidra til å bremse prosessen

Kirsti Kierulf og Jon Adler Torp fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) fortalte om hvordan et konglomerat av ulike innsigelser på en arealplan kan føre til forsinkelser på alt fra 7-12 år før planen blir godkjent. De fleste, d.v.s.  alt fra politikere, medier, beboere og organisasjoner til offentlige instanser, har rett til å uttale seg om planforslag i Norge.  

– Involvering er bra og en viktig del av den demokratiske prosessen, men kan bidra til å bremse prosessen fram mot første spadetak, påpekte Kierulf.

Boligbyggingen kan lide

– Den største utfordringer er at hvert enkelt prosjekt lever sitt eget liv separat fra andre, selv om det gjelder samme by eller region, sa Kjell Kvarekvål fra JM Bolig. Han understreket at utfordringen med lange planprosesser i byene bidrar til at det ikke bygges nok boliger til å møte befolkningsveksten.

Ikke gi dere – få ned planleggingstiden!

Våre finske samarbeidspartnere hadde håpet å finne en fasit å følge, men innså at også norsk regelverk kunne trengt en grundig gjennomgang for et raskere løft i de utviklingsprosjektene som bidrar til en ønsket utvikling.  

Et par råd hadde de likevel til oss: Prioriter de viktigste sakene, unngå å gå inn i dype detaljer om småting og ikke gi dere i arbeidet med å få ned planleggingstiden!  

Deltakerne fra Finland:

• Ari Ekroos, professor ved Aalto universitet
• Tiina Hartman, utviklingssjef i Sammenslutning av finske lokale og regionale myndigheter
• Kimmo Kurunmäki, direktør i Rakli  (Norsk Eiendoms finske søsterorganisasjon)
• Kim Lindholm, eiendomsdirektør, HOAS (ideell stiftelse for studentboliger)
• Dan Mollgren, direktør for byutvikling i byen Porvoo
• Niina Nurminen, eiendomsutviklingsleder i Ilmarinen (privat pensjonsforsikringsselskap)