Etter to runder i rettssalene er det satt et endelig punktum i saken mellom Bergskogen Eiendom og Oslo kommune ettersom kommunen frastår fra å anke. Dermed blir en viktig, prinsipiell dom for norsk eiendomsbransje stående.
– Vi i Norsk eiendom er veldig fornøyd med at dommen nå blir rettskraftig. Den handler ikke bare om at retten tydeliggjør grensene for hva en kommune kan pålegge en utbygger, men det er også en seier for miljøet og alle beboere i små og store byer, sier Rivertz.
Det var i februar at Bergskogen Eiendom og Oslo kommune møttes i lagmannsretten. Norsk Eiendom stilte som partshjelp, representert ved juridisk fagsjef og advokat Sven Magnus Rivertz. Tvisten stod om kommunens krav om at utbyggere opparbeider kommunale fortau med henvisning til plan- og bygningslovens § 18-1.
Som i Oslo tingrett, valgte også Borgarting lagmannsrett å dømme i favør av utbyggerselskapet – og nå har ankefristen gått ut.
Lagmannrettens konklusjon om at kommunens praksis er ulovlig er dermed endelig. Praksisen innebar i Bergskogens tilfelle, med utbygging på Røa, at man presset inn mer vei og fortau enn hva det egentlig var plass til i gata. Dette resulterte i dyre og dårlige veiløsninger, både for miljøet og nabolaget. Ikke var det plass til åpen overvannshåndtering, og inngrepene mot naboeiendommene ble unødvendig store.
Bør få betydning for beboere på Nordstrand
Dommen vil ha nasjonal betydning for lignende saker i fremtiden. Umiddelbart vil dommen få positive konsekvenser for beboere Oslos bydel Nordstrand.
– Vi mener denne dommen bør få stor betydning for størrelsen på refusjonskravene som flere beboere på Nordstrand har mottatt den siste tiden. Refusjonsplikten gjelder kun tiltak som kan pålegges innenfor rammene av plan- og bygningsloven § 18-1. Retten konkluderer nettopp med at kommunens veiopparbeidelseskrav går ut over disse rammene, forklarer Rivertz. De omstridte fortauskravene på Nordstrand som vi kjenne til vil derfor være ugyldige.
Med denne dommen må kommunen se på disse sakene på nytt. De må vurdere nøye hvor det virkelig er behov for opparbeidelse av tofelts kjørevei med fortau, og ikke pålegge dette ut fra hvor det tilfeldigvis kommer et byggeprosjekt som kan utløse et veikrav. Og der kommunen mener at slik fortausløsning må på plass av hensyn til skolevei og trafikksikkerhet, ja der må de belage seg på å ta deler av regningen selv. Regningen for å oppgradere lokale boligveier til gjennomfartsveier skal i hvert fall ikke ende opp hos beboerne i gata. Det har retten slått fast, avslutter Rivertz.
