‍

Av Tone Tellevik Dahl, adm. direktør.

Bransjen kan levere innen 2030

Kraftprodusentene og havvindentusiastene har fått mye oppmerksomhet om deres behov, hindringer og muligheter. De fleste er enige i at vi trenger økt kapasitet i strømnettet for å sikre mer fornybar energi, og at havvind vil være et viktig krafttilskudd. Men vi kommer ikke bort fra at vi alle må bruke mindre strøm enn i dag. Vi trenger energieffektivisering.

Tiden det vil ta å bygge ut nye kraftledninger og havvindanlegg er lenger enn vi kanskje tror. Noen estimater viser at det kan ta minst 10 år å få igjennom en konsesjonssøknad, bygge og starte drift. Det betyr at kravet om 50 % kutt av utslipp innen 2030 i hovedsak må gjøres av andre. Det er her vi som bransje kommer inn.

Ny forskning viser at ved investering i energieffektiviseringstiltak kan Norge redusere strømforbruket årlig med 16 TWh i yrkesbygg alene (Sintef, 2021). Mens vindkraft- og nettutbygging vil ta tid, så kan eiendomsbransjen levere betydelig klimakutt innen 2030.

Trenger bedre rammebetingelser

Arbeidet med energieffektivisering i vår bransje er ikke nytt. Vi har lenge ligget i forkant av lover og regler. Det er drevet betydelig innovasjon og utvikling av nye løsninger sammen med resten av verdikjeden i byggenæringen. Det er heller ikke nytt at Norsk Eiendom har bedt om bedre rammebetingelser og vilkår for å bygge energieffektive bygg, og ikke minst rehabilitere bygg.

I veikartet mot 2050 fra 2016 handler 4 av 10 strakstiltak til myndighetene om energieffektivisering. Hittil er det bare klimagassregnskapforslaget som er kommet inn i regelverket.

Men nå begynner ting å skje. Etter sommeren har jeg merket at politikerne i større grad snakker om energieffektivisering som det viktigste virkemiddelet både på kort og lang sikt. Ikke bare kan det bedre en krevende økonomisk situasjon for dem som får skyhøye strømregninger om dagen. Det bidrar også til helt nødvendige klimakutt.

Men for at bransjen skal kunne kvittere ut sitt fulle potensial trenger vi å gjenopplive tidligere ordninger samtidig som gammelt regelverk må moderniseres.

Krav til regjeringen

Norsk Eiendom gjentar derfor i disse dager de endringer vi trenger å få på plass for å kunne bidra til å nå de vedtatte klimamålene for 2030 og samtidig gi et viktig bidrag i den strømkrisen vi står i.    

Det er særlig fire punkter som vi fremfører i våre møter og innspill:

1. Gjenopprett de tidligere tilskuddsmidlene til ENOVA som gikk til energieffektiviserende tiltak i eksisterende yrkesbygg.

Ordningen ble omgjort i 2018 og avviklet i 2021 da ENOVAS mandat ble endret. I dag sitter ENOVA med rundt 12 mrd. i oppsamlede midler. Disse bør kunne brukes til å reintrodusere støtte til kjent teknologi i eksisterende bygg.  Ordningen må gjerne være kortvarig, f.eks. 3 år for å gi gårdeiere et insentiv til å handle raskt.

2. Innfør egne energikrav til rehabilitering

60 % av bygningsareal i Norge er bygget med tekniske krav før 1969. Begrunnelsen for egne energikrav til rehabiliteringer er at kravene i Byggteknisk Forskrift (TEK), som i utgangspunktet er tiltenkt nybygg, ofte ikke kan tilpasses til eksisterende byggverk. Konsekvensen av et rigid regelverk kan bli at byggeier velger å rive bygget fordi det er tidkrevende og/eller lite kostnadseffektivt å innfri de tekniske kravene tilpasset nybygg i en rehabilitering.

3. Endre konsesjonsregelverket knyttet til lokal strømproduksjon

I dag er det ikke lønnsomt å investere i solcelle- eller jordvarmeanlegg som produserer mer energi enn en selv trenger, ettersom gårdeier ikke kan selge dette videre i nabolaget. Vi har de senere årene arbeidet hardt for å endre regelverket slik at såkalte powerhouse og andre plusshusløsninger skal kunne levere fornybar kraft til egne leietakere eller nabobygg. Da Stortinget behandlet Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid - langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.» Nå må regjeringen levere.

4. Endre levetid på miljøtiltak i avskrivningsreglene

I dag er ikke avskrivningsreglene i skatteloven harmonisert mot det ambisiøse løftet bransjen står ovenfor på tiltak for klima og miljø. Reglene er ment å reflektere driftsmiddelets levetid, men dagens satser er ikke i nærheten av å gjenspeile levetiden for solcellepaneler og andre miljømotiverte tiltak. Skal vi oppnå en rask omstilling til fornybarsamfunnet, må miljømessige tiltak og investeringer for produksjon av grønn energi kunne avskrives i takt med tiltakenes reelle levetid.

Det er et paradoks at olje- og gassnæringen allerede i sin oppstartsfase får refundert store deler av letekostnadene på jakt etter fossile energikilder, mens byggenæringen som landets største fastlandsnæring, må vente i over hundre år på å oppnå full avskrivning for sine grønne energiinvesteringer. Det er på tide med et grønnere regelverk.

Ansvarlige og kompetente bestillere

Eiendomsbransjen har i lang tid tatt miljøansvar. Gjennom ansvarlige og kompetente bestillinger bidrar vi til å nå våre felles klimamål. Men tiden er knapp mot 2030. Skal bransjen klare å levere må regjeringen lære av elbilpolitikken, og rette virkemidlene inn mot bestiller. Får de virke over tid får det en enorm effekt. Men våre behov må innfris snarest. For det er nå eiendomsaktørene tar beslutninger som kan gi effekt innen 2030.

La oss håpe at myndighetene selv erkjenner hastverket og bruker den kraften eiendomsbransjen som bestiller og forvalter har til å redusere landets strømforbruk med opp mot 16 TWh i året.