Hvordan spare 10 TWh i eksisterende bygg? Det var overskriften for høstmøtet 2022, som samlet de store eierforeningene for yrkes- og boligbygg i Norge. Styre­leder Gjermund Riise Brekke fra Drammen Eiendom KF påpekte i sitt velkomst­innledning at problemstillingen neppe kunne vært mer aktualisert, før han overlot møteledelsen til Norsk Eiendoms administrerende direktør Tone Tellevik Dahl.

Lite snorklipping, men få miljøproblemer

Innledningsvis redegjorde Olav Karstad Isachsen fra NVE om potensialet for energi­sparing i bygg. Han la vekt på at byggsektoren er helt sentral for å nå målene, da den viktige elektrifiseringen som foregår i transportsektoren og industrisektoren øker kraftbehovet.

– Vi må bygge ut og produsere mer kraft, men vi må også effektivisere energibruken. Det blir lite snorklipping av energieffektivisering, men det vil bidra vesentlig til å rette opp kraftbalansen. Og i motsetning til produksjon av ny kraft har energieffektivisering få miljøproblemer, påpekte han.

NVEs egne utregninger viser en mulig innsparing på 13TWh til sammen for både bolig- og yrkesbygg – bare for bygningskroppene. I tillegg kommer potensialet som ligger i for eksempel solcelletak og/eller jordvarme.

– For yrkesbyggene alene viser våre beregninger et potensial på 9 TWh. Det handler om tiltak som bedre isolering, natt- og helgesenkning av temperatur og bedre styrings­systemer. men da kreves ny politikk og økonomiske virkemidler som gjør det lønnsomt å investere i slike løsninger, sa Isachsen.

Enova har slitt

Statssekretær Elisabeth Sæther var enig i at det er viktig å jobbe med energi­effektivisering nå, og mente at de høye strømprisene i seg selv er en stor stimulans for å energisparingstiltak. Hun har dessuten store forhåpninger til hva energikom­misjonen kommer med når den skal avgi sin innstilling i desember.

– Energieffektivisering kan få oss ut av problemene. Vi ser at særlig eierne av småhus har vært flinke til å investere i ENØK-tiltak, og vi venter spent på hvilket potensial energikommisjonen ser for innsparing i de ulike sektorene. Jeg tror at vi når 10TWh bare med tiltak som iverksettes nå. Men jeg vil gjerne diskutere mer ambisiøse mål. Jeg håper at kommisjonen kommer med en målbar og transparent beregning, sa Sæther.

Hun viste til at det er foreslått i overkant av tre milliarder "friske" midler i statsbud­sjettet blant annet til Husbanken (formålsbygg som kommunale utleieboliger, syke­hjem og studentboliger), næringslivet og husholdningene. I tillegg skal staten spare mye strøm i egne bygg, og NVE er foreslått som ENØK-koordinator. Hun erkjente også at Enova har slitt med å få brukt opp tildelte midler trukket inn gjennom nettleie, men mente å se tendenser til at det løsner.

Etter Sæthers innlegg så møteleder Tone Tellevik Dahl sitt snitt til å påpeke at de nye tiltakene bommer fordi de bare har fokus på leietagerne i yrkesbygg – ikke gård­eierne som sitter med virkemidlene for å investere i energieffek­tivisering. Hun ga så ordet videre til NBBL-direktør Bård Folke Fredriksen.

Trenger nye politiske virkemidler

Han var enig med statssekretæren i at man må komme over fra å primært diskutere mål, og over til å snakke om tiltaksom gir resultater. Fredriksen tror ikke at 10TWh kommer av seg selv, men at man må "jage " de TWh'ene Isachsen fra NVE viste til i sitt innlegg.

– Det er jo bare to måter å løse kraftubalansen på; ved å produsere mer kraft eller bruke mindre av den. Energieffektivisering er definitivt den raskeste veien til å komme i mål på. Og vi oppnår flere mål samtidig: Vi kan unngå utbygging av en del omstridte kraftprosjekter, folk flest får lavere regninger og hushold­ning­ene blir mer robuste. Men da må vi som Isachsen sa få nye politiske virkemidler som stimulerer til dette, sa Fredriksen.

Han var opptatt av å differensiere tilnærmingen og virkemidlene til ulike typer bygg, og ha fokus på hva som kan gjøres i de eksisterende byggene.

– Det er meningsløst at Enova har kuttet ut støtte til moden teknologi i eksisterende bygg, de har gått seg vill når ikke tiltak med stor effekt kan få støtte. Vi trenger gulrøtter i form av penger til tradisjonelle tiltak. Så må det også være lønnsomt å produsere energi i form av solceller på takene eller jordvarme. Bare i solkraft på ubrukte takflater ligger det et potensial på 1,3 millioner TWh, fremholdt NBBL-direktøren.

Tre milliarder over tre år til yrkesbygg

I den påfølgende debatten som Tellevik Dahl ledet, ble poenget knyttet til mer differensierte tiltak understreket av både Statsbygg og Huseierne. Hushold­ningene får også gevinsten av investeringen i energieffektiviseringstiltak, mens for nærings­bygg er det leietaker som får gevinsten, mens gårdeier har hele utgiften.

- Til det siste blir en gjenopprettelse av ENOVAs tilskudd til tiltak i yrkesbygg avgjø­rende. NVEs kartlegging viser at det er næringsbyggene som kan kunne mest i volum. Derfor ber Norsk Eiendom om tre milliarder over tre år til yrkesbygg, sier Tellevik Dahl.

Statssekretæren noterte seg innspillene og poengene fra de offentlige og private byggeierne. - Bransjen er klar, men utålmodig og stiller opp på kort varsel for å bistå med innsikt og kunnskap, hvor regjeringen trenger dette, avsluttet møteleder Tellevik Dahl.

Mer lesing om energieffektivisering:

Statsbudsjettet 2023 – skivebom for strømsparing: – Vi er skuffet over at regjeringen ikke har rettet opp skjevhetene vi har påpekt i strømstøtte­ordningen og tiltakspakken for energieffektivisering, sier Tone Tellevik Dahl i pressemeldingen 6. oktober 2022.

‍