Norske eiendomsselskaper er ikke forberedt på at de i løpet av få år må gi plass til 6600 kvinner i styrerommene. Mest av alt frykter de at kvinnene de rekrutterer ikke vil ha relevant erfaring eller kompetanse. Det viser den store undersøkelsen Norsk Eiendom og Kvinner i næringseiendom (KINE) gjennomførte før sommeren, og som ble lansert i en livlig debatt under Arendalsuka.

Kravet om minst 40 % representasjon av begge kjønn i norske aksjeselskap kommer etter enighet mellom regjeringen, NHO og LO. Dette som respons på at kvinneandelen i norske selskapsstyrer nesten har stått på stedet hvil de siste 20 årene, den har gått fra 15 til 20 prosent. I samme periode er kvinneandelen i allmennaksjeselskapene (ASA) økt til 43 prosent etter at krav om kjønns­balanse ble innført for disse. Det nye kravet vil innfases gradvis, og i 2024 gjelde selskaper med mer enn 100 millioner kroner i omsetning. I 2028 vil regelen gjelde 20 000 selskaper; alle som har 30 ansatte eller mer og omsetter for mer enn 50 millioner kroner.  

Kognitivt mangfold

– Som bransjeforening i NHO er Norsk Eiendom positivt innstilt til kravet. Vår mangfoldsundersøkelse i 2022 viste at eiendomsbransjen er relativt konform, noe som kan føre til at vi går glipp av nye og gode ideer. Kvinner og menn stiller ulike spørsmål og angriper ofte problemstillinger forskjellig. Med flere kvinner i styrerommene kan vi få økt kompetansemangfold og kognitivt mangfold, påpeker Norsk Eiendoms direktør Tone Tellevik Dahl.

Er du for eller i mot forslaget til regjeringen om kjønnsbalanse i norske ASer?

"KINE-undersøkelsen" viser at færre enn 20 prosent av styrene i eiendoms­bransjen foreløpig ikke har diskutert kravet til bedre kjønnsbalanse og hvordan de skal gå frem for å tette gapet. Interessant nok har de spurte kvinnene og mennene diamentralt forskjellig syn på om kravet er fornuftig: 78 prosent av kvinnene støtter det, samme prosentandel blant mennene er mot. Den tydeligste motforestillingen er frykten for å måtte rekruttere kvinner uten relevant kompetanse og erfaring. Men bare syv prosent av de spurte mener likevel at bedre kjønnsbalanse vil gi negativ effekt for selskapets resultater.

Hva tror du kan være potensielle ulemper ved lovfesting av krav til kjønnsbalanse i styrer?

– Det vi alle bør reflektere over er spørsmålet om hva det er som gir styremedlemmer god nok erfaring. Annerledes kompetanse kan tilføre nye perspektiver, og én gang må man få det første styrevervet som gir erfaring. Når skal man få det første vervet som gjør at man kan bygge en styrekarriere? Vi må begynne et sted, fremholder Tone Tellevik Dahl.

Hva tror du kan være de største utfordringene eller hindringene for kvinner som ønsker å ta på seg styreverv?

Frykter arbeidsmengden

Tid og arbeidsmengde er den største barrieren for at flere kvinner påtar seg styreverv, viser undersøkelsen. Bransjen tror ifølge undersøkelsen at mangel på nettverk og kontakter er den største hindringen for kvinner som ønsker å påta seg styreverv, i tillegg til diskriminering og fordommer basert på kjønn.

Hva var den viktigste faktoren som gjorde at du takket nei et styreverv?

Med undersøkelsen i bakhodet: Blir det da vanskelig, for ikke å si umulig, å oppfylle kravet? Det tror ikke Norsk Eiendoms direktør.

– Man må være litt kreative og tenke utenfor boksen. Men det finnes også nyttige verktøy: Allerede nå har KINE-nettverket en liste med mer enn 100 potensielle, kvinnelige styrekandidater. 75 prosent av dem har en mastergrad, 60 prosent har mer enn 10 års bransjeerfaring. Og over 70 prosent har styreerfaring, så her er det mye kompetanse å ta av. Men det haster. Eiendomsbransjen må sette i gang med talentspeiding snarest, oppfordrer Norsk Eiendoms direktør.