Eiendomsbransjen er ansvarlig for ca. 50 prosent av oppdrag som gir folk arbeid å gå til, bolig å bo i og bygg å jobbe i. Resten står offentlige byggherrer for. For å komme ut av krisen byggenæringen befinner seg i, må man sørge for at rammebetingelsene til eiendomsbransjen gjør det mulig å bestille nye oppdrag.  

Uten nok egenkapital blir det ingen nye prosjekter

Eiendomsbransjen støtter helhjertet opp om forslag som økte lånerammer til Husbanken, gjeninnføring av tilskudd til utleieboliger og økte rammer for ENØK-tilskudd. MEN: Disse tiltakene løser ikke hovedutfordringen, nemlig mangel på bestillinger fra eiendomsbransjen. Mangelen skyldes to hovedforhold:  

• Kundene har ikke råd til å kjøpe (bolig) eller leie (bolig og næring)
• Bestiller (eiendomsselskapene) har ikke nok egenkapital til å innfri finansnæringens krav for utstedelse av lån

Det hjelper lite at ENOVA-tilskudd eller at Husbanklån står klar, hvis eiendomsselskapet ikke får innvilget byggelån i banken eller kan dekke hele kostnaden til ENØK-tiltaket. Hvis ikke rammebetingelsene for økonomisk bærekraft for utvikling og drift av bygg for privat sektor forbedres, vil oppdragene utebli.  

Symptombehandling fungerer kun for noen og kun i kort tid. Nå er det på tide å løse årsaken til problemene.

Trippeleffekt på skatt er synderen

Skatteforpliktelsene har økt betydelig de senere årene. Formueskattesatsen er økt med ca. 20 prosent. Når man samtidig har strammet inn verdsettelsesreglene for formuesfastsettelsen og økt utbytteskatten, har man oppnådd en trippel effekt på skattetrykket. Dette rammer særlig norske, familieeide selskaper. Resultatet av økte skatteforpliktelser er manglende midler til nødvendige tiltak på egne eiendommer, noe som går på bekostning av å opprettholde bygnings- og miljømessig standard. Da reduseres også sjansen for å ha nok kapital til å investere i nye prosjekter. Det samlede skattetrykket presser likviditeten hos private bestillere, og det er en primærårsak til krisen i byggenæringen.  

Manglende investeringer truer velferdstilbudene

Regjeringens egne tall i RNB viser at investeringene i fastlandsøkonomien er lavere enn først antatt i NB 2024, og den er antatt å synke til –3,4 prosent i 2025. Mye av nedgangen kommer fra kraftig redusert aktivitet i eiendomsbransjen og resten av byggenæringen, samt ugunstige rammevilkår for norsk eierskap. Nedgangen kan bli enda større om man ikke gjør noe med rammevilkårene for investeringer for norsk næringsliv.  

La oss ta boligutleiesektoren. Vi har lenge hørt om brannsalg av eiendommer til utleie fordi det ikke er lønnsomt med dagens rammebetingelser og kostnadsnivå. Av samme grunn vegrer stadig flere seg for å gå inn i boligutleie. Dette til tross for et stort behov for denne type boliger både for å huse studenter og flyktninger. En viktig årsak er at bygg til profesjonell boligutleievirksomhet ikke kan avskrives, slik tilfellet er med næringsbygg. Derfor er det mer attraktivt å investere i f.eks. lager enn utleieboliger.  

Utsalg av norskeide aksjer og utflytting av norske eiere skjer fort. Etter å ha innfridd skatteforpliktelsene, er det ikke penger til drift, vedlikehold og nye prosjekter. For å redde bedriften og arbeidsplassene i Norge, flytter eierne ut – eller så selger de til utenlandske aktører, som i dag har et stort konkurransefortrinn i forhold til norske eiere. Sakte, men sikkert havner vår viktigste infrastruktur, bygg, på utenlandske hender. Sakte, men sikkert reduseres skatteinngangen, som igjen svekker våre velferdstilbud. Uten nok risikokapital i norsk næringsliv, vil vår velferdsmodell begynne å vakle.  

Lær av Stoltenberg

Stoltenberg-regjeringen sitt mål i skattepolitikken var å gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Legge til rette for å skape, før man deler. Stoltenberg kunne under finanskrisen stolt si at 200 000 av 300 000 nye arbeidsplasser skapt under krisen var i privat sektor. Dagens politikk fører til at folk mister jobbene i byggenæringen og boligdrømmen for de unge svinner.    

Eiendomsbransjen alene står for 50 prosent av verdiskapingen i byggenæringen. Vi tar høy finansiell risiko og er derfor avhengig av forutsigbare rammebetingelser i finanspolitikken. Under finanskrisen viste daværende regjering at de forsto hvilken medisin som måtte til for å lande trygt. Hvis dagens regjering er usikker på hvilke tiltak som vil kunne få byggenæringen trygt ut av krisen nå, har vi forslag til to hovedgrep:  

• Øk verdsettelsesrabatten for aksjer til å nærme seg 2021-nivå. Ha samme sats på all formue over 1,7 mill. og reduser formueskattesatsen ned mot 0,85 prosent. Med disse grepene kan satsen på utbytteskatt forbli uendret.    
• Innfør saldoavskrivning for boligutleie på lik linje med næringsutleie.

Mange politikere skygger banen når vi snakker om skatteendringer, men nå er dette riktig behandling. Så kan man spe på med Paracet-tiltakene til disse operasjonelle grepene får full virkning.

Lenke

Les kortversjonen av denne kronikken i Finansavisen.